lørdag 9. oktober 2010

ByLarm 2011

Omg. Big news. Vi har... wait for it, wait for it... KOMMET MED PÅ BY:LARM 2011!!!!!!!!!!!!

Wow. Jeg er så sinnsykt glad, har magen full av flyvende, festende sommerfugler. Wow, Bylarm liksom. Bylarm! Jeg er sliten i munnen av å smile. Ah.

Jeg tror ennå ikke at jeg har fortstått det helt egentlig. Ikke helt. Det føles litt som en uvirkelig drøm, en drøm som er alt for god til å være sann. Bylarm liksom, Bylarm. Ah. Jeg er evig takknemlig overfor den juryen som har valgt oss ut, TAKK!

Ok. Pust, Anna, pust. Som noen av dere kanskje så, var vi på TV2 nyhetene idag.
To personer fra TV2, og to personer fra Bylarm-juryen overrasket oss midt under en øving med nyheten om at vi hadde kommet med på Bylarm. Det hele startet med at Joakim Haugland fra byLarm-juryen ringte pappa da vi satt ved frokostbordet (dette fikk jeg da forklart etterpå). Han fortalte at Sassybeat var kommet med på byLarm, og at TV2 gjerne ville lage en reportasje om dette, der de ville være til stede når bandet fikk nyheten. De avtalte derfor å komme under bandøvingen vi skulle ha senere den dagen.

Klokka er rundt fem, og Snorre, Ingrid og jeg har bandøving. Plutselig, halveis i en sang, åpnes døra, og inn kommer det masse folk + et stort kamera + en mikrofon med påskriften «TV2.» Hva tenkte jeg? Tja. Si det. Hva tenkte jeg? Jeg kom vel inn i en slik tilstand man kan kalle sjokk. Jeg skjønte ingenting. Jeg klarte ikke å koble. Jeg skjønte jo at... ja, at det måtte ha skjedd et eller annet. Jeg mener, såpass mye klarer du å koble når det kommer fire ukjente personer inn døra med kamera og mikrofon. Men helt ærlig, jeg klarte ikke å skjønne akkurat HVA det var. Bylarm hadde jeg sett på som noe som var ganske umulig, for jeg visste jo at det var utrolig mange band som hadde meldt seg på, og at nåløyet var ekstremt lite.
Så ja. Tilbake til den avbrutte bandøvingen. Hva gjorde vi da døren ble åpnet, og det kom folk inn? Hva gjorde vi? Jeg gjentar: Hva gjorde vi? Jo. Vi fortsatte å spille. Vi fortsatte å spille. Ja. Eller sånn halveis ihvertfall, sangen min ble vel mer fnising, og ja... det hele ble vel egentlig litt kaotisk. Etter omtrent 20 sekunder kom vi nok alle til den konklusjonen at vi kanskje skulle stoppe. Vi stopper. Deretter hører vi: «Dere har kommet med på Bylarm 2011. Gratulerer!»

Omg. Omg, omg, omg. Sommerfuglfest i magen, og for mye blod til hodet. Hjertebank. Jeg husker ikke helt hva jeg sa. Underkjeven min falt ihvertfall flere hakk. Antageligvis (kjenner jeg meg selv rett) sa jeg nok noe sånt som dette: «WHAAAAAAAAAAAT!? OH MY GOD!» Deretter begynte TV2 og stille spørsmål. Plutselig skjønte jeg hvorfor mamma hadde stressa med å rydde og støvsuge kjellern før bandøvingen... TV2 skulle komme. Haha. Jeg tror ikke jeg klarte å si så mye fornuftig på spørsmålene vi ble stilt egentlig, hodet mitt var på en måte et helt annet sted enn der det egentlig burde være. Fikk jeg sagt noen fornuftig om hvorfor vi holder på med dette, hvor mye musikk betyr, det å lage musikk, hvilken enorm lyst vi har til å spille konserter, spille inn plate? Heh, vel, jeg aner ikke.
Jeg møtte blikket til Ingrid, og hun hevet øyenbrynene, mens hun sendte meg et taust skrik. Snorre gliste så bredt at det nesten var komisk. Disse øyeblikkene vil jeg huske leeeenge, det er jeg sikker på.

Ihverfall. Bylarm er jo en enorm mulighet, og den muligheten skal vi ta. Det har vært kjempegøy på de siste øvingene våre, og tror ikke akkurat det blir noe kjedeligere nå. Jeg gleder meg masse, masse, masse!

Her er link til en artikkel på TV2: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sassybeat-kan-bli-det-neste-store-norske-bandet-3310985.html?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter

Stor klem

ShareThis